Note 10
Note 10: Overgangsnote IFRS
10.a. Endringer i regnskapsprinsipper
En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:
Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:
For finansielle eiendeler skilles det mellom:
- Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
- Derivater
- Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).
Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier
- Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
- Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
- Amortisert Kost.
Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:
- Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
- Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
- Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.
Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:
Gjeldsinstrumenter:
Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.
Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:
Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.
Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:
Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.
Rentebærende verdipapirer:
Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Derivater:
Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsføres som renteinntekt eller rentekostnad.
Egenkapitalinstrumenter:
Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdivurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).
Tapsavsetninger:
Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.
Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.
Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.
DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.
Nedskrivningsmodellen:
Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.
Trinn 1:
Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.
Trinn 2:
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.
Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.
Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):
Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.
Leieavtaler:
Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.
Nøkkeltall:
Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen.
10.b. Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler
Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:
| Note | Balanseført beløp etter IAS 39 | Endring som følge av reklassifisering | Endring som følge av ny måling | Balanseført beløp etter IFRS 9 |
| Amortisert kost | ||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 81.660 | – | – | 81.660 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 413.163 | – | – | 413.163 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 9.255.227 | -4.668 623 | 612 | 4.587.216 |
| Sum effekt amortisert kost | 9.750.050 | -4.668 623 | 612 | 5.082.039 |
| Virkelig verdi over resultatet | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | – | – | – | – |
| Sertifikater og obligasjoner | 821.931 | 2.192 | – | 824.123 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 347.797 | 31.532 | – | 379.329 |
| Sum effekt virkelig verdi over resultatet | 1.169.728 | 33.724 | 0 | 1.203.452 |
| Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | – | 4.668.623 | – | 4.668.623 |
| Sum effekt virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med resirkulering | 0 | 4.668.623 | 0 | 4.668.623 |
| Sum finansielle eiendeler | 10.919.778 | 33.724 | 612 | 10 .954.114 |
Endring kapitaldekning
Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.
10.c. Fordeling av tapsavsetning pr trinn
Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:
| Bevegelser i avsetninger og nedskrivninger, kredittap | Forventet tap trinn 1 | Forventet tap trinn 2 | Forventet tap trinn 3 | Individuelle nedskr. | Totalt |
| Inngående balanse, 01.01 | 0 | 0 | 0 | ||
| Nye tap, balanseført (både amortisert og virkelig verdi) | 10.601.614 | 7.974.731 | 1.186.980 | 20.641.430 | 40.404.755 |
| Tap virkelig Verdi (trinn 1, avsetning tilbakeføres) | 4.668.623 | 4.668.623 | |||
| Ubenyttett kreditt | 708.141 | 546.904 | 3.631 | 1.258.676 | |
| Garantier | 670.328 | 184.455 | 11.066 | 865.849 | |
| Utgående balanse | 16.648.706 | 8.706.090 | 1.201.677 | 20.641.430 | 47.197.903 |
| Endring tapsavsetning | Tapsavsetning etter IAS 39 31.12.19 | Endring som følge av reklassifisering | Endring som følge av ny måling | Tapsavsetning etter IFRS 9 1.1.20 | Netto endring tap |
| Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til amortisert kost under IFRS 9 | -43.141.430 | 4.668.623 | 2.736.675 | -35.736.132 | |
| Ubenyttede kreditter | 0 | -1.258.676 | -1.258.676 | ||
| Garantier | 0 | -865.849 | -865.849 | ||
| Utlån og fordringer på kunder holdt til forfall under IAS 39 som skal måles til virkelig verdi over OCI under IFRS 9 | 0 | -4.668.623 | -4.668.623 | ||
| Sum tapsavsetning pr 01.01.2019 | -43.141.430 | 0 | 612.150 | -42.529.280 | -612.150 |
10.d. Effekt av overgang til IFRS på egenkapital
Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.
| Egenkapital pr. 31.12.19 | 1.065.060 |
| Endring i tapsavsetninger som følge av overgang til IFRS 9 | 612 |
| Endring i måling verdi aksjer som følge av overgang til IFRS 9 | 31.532 |
| Endring i måling verdipapirer som følge av overgang til IFRS 9 | 2.192 |
| Skatteeffekt av overgangen | -701 |
| Egenkapital pr. 1.1.20 | 1.098.695 |
I tillegg til egenkapitalen ovenfor vil bankens fondsobligasjonskapital på kr 115 millioner bli klassifisert som egenkapital fom. 01.01.20 etter IFRS sitt regelverk. Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også postteres mot egenkapitalen.
Rentene er skattemessig fradragsberettiget. Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. Vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor ikke ta med den i egenkapitalnoten pr 01.01.20.