Note 1

Generelle regnskapsprinsipper

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39.

Forskriften om årsregnskap for banker er endret vedrørende føring av pensjonskostnader og forpliktelser, men pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser innregnes i samsvar med IAS 19. IAS 19 tillater ikke korridormetoden brukt for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. Aktuarielle gevinster og tap bokføres direkte mot egenkapitalen i den perioden de oppstår. For øvrig er hoveddelen av bankens pensjonskostnader basert på innskuddspensjon, jf. note 8 og nedenfor.

Banken gikk i 2016 over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for alle ansatte som hadde ytelsespensjon, med unntak av noen få langtidssykemeldte som fortsatt har ytelsespensjon. Dette medførte tilbakeføring og inntektsføring av tidligere påløpte pensjonsforpliktelser i 2016, mens aktuarielle tap ble ført mot bankens egenkapital.

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi.

Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet.

1.a. Valuta – valutaomregningsregler – valutarisiko

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

1.b. Finansielle instrumenter – finansielle derivater – rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje

Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater.

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter.  Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold:

intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet) posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2019 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter følger IFRS 7, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og årsregnskapsforskriften. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt 14,5 måneder. Volumene er dessuten små, ca. 359 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi.

1.c. Periodisering – Inntektsføring/ kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år dette mottas.

Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2019 og 31.12.2019 kr. 0.

1.d. Leasing- / factoringavtaler

Banken har i 2019 hatt to leasing avtaler. Avtalene omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere samt mobiltelefoner og løper med en årlig leie på 556, mot 419 i 2018.

1.e. Sikring

Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån.

Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen.

Note 1

Generelle regnskapsprinsipper

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39.

Forskriften om årsregnskap for banker er endret vedrørende føring av pensjonskostnader og forpliktelser, men pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser innregnes i samsvar med IAS 19. IAS 19 tillater ikke korridormetoden brukt for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. Aktuarielle gevinster og tap bokføres direkte mot egenkapitalen i den perioden de oppstår. For øvrig er hoveddelen av bankens pensjonskostnader basert på innskuddspensjon, jf. note 8 og nedenfor.

Banken gikk i 2016 over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for alle ansatte som hadde ytelsespensjon, med unntak av noen få langtidssykemeldte som fortsatt har ytelsespensjon. Dette medførte tilbakeføring og inntektsføring av tidligere påløpte pensjonsforpliktelser i 2016, mens aktuarielle tap ble ført mot bankens egenkapital.

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi.

Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet.

1.a. Valuta – valutaomregningsregler – valutarisiko

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

1.b. Finansielle instrumenter – finansielle derivater – rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje

Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater.

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter.  Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold:

intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet) posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2019 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter følger IFRS 7, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og årsregnskapsforskriften. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt 14,5 måneder. Volumene er dessuten små, ca. 359 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi.

1.c. Periodisering – Inntektsføring/ kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år dette mottas.

Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2019 og 31.12.2019 kr. 0.

1.d. Leasing- / factoringavtaler

Banken har i 2019 hatt to leasing avtaler. Avtalene omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere samt mobiltelefoner og løper med en årlig leie på 556, mot 419 i 2018.

1.e. Sikring

Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån.

Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen.

Note 10

Note 10: Overgangsnote IFRS

10.a. Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

• Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
• Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
• Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsføres som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdivurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen. 

10.b. Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c. Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

10.d. Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

I tillegg til egenkapitalen ovenfor vil bankens fondsobligasjonskapital på kr 115 millioner bli klassifisert som egenkapital fom. 01.01.20 etter IFRS sitt regelverk. Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også postteres mot egenkapitalen.

Rentene er skattemessig fradragsberettiget. Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. Vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor ikke ta med den i egenkapitalnoten pr 01.01.20.

Note 2

Utlån, garantier og overtatte eiendeler

2.a. Verdsettelse – beskrivelse – definisjoner

Innledning

Utlånsforskriften, forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, omhandler regler for regnskapsføring og verdsettelse av utlån, og er tilpasset kravene i internasjonale regnskapsstandarder (IAS).

Hovedprinsipper for måling av utlån og garantier

Etter utlånsforskriften skal utlån ved etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter som banken har. Etableringsgebyrer kommer til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Gebyrer, provisjoner o.l., som belastes kunden ved låneopptak, kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative kostnader som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. I Haugesund Sparebank forutsettes gebyrene ikke å overstige de direkte administrative kostnadene.

Utlån skal ved etterfølgende måling vurderes til amortisert kost. Med amortisert kost menes balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuell nedskrivning for tap.

Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Usikkerhet om fremtidige hendelser skal ikke avspeiles i form av ekstra nedskrivninger, men må hensyntas ved vurderinger om banken har en tilstrekkelig høy egenkapital. Verdifallet må være forårsaket av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs måling av utlånet, og tapshendelsen må ha innvirkning på estimering av utlånets fremtidige kontantstrømmer.

Det skal foretas nedskrivning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt nedskrivning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Etter at banken har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån.

Renteinntekter på nedskrevne utlån skal resultatføres ved anvendelse av effektiv rentemetode.

Retningslinjer

Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med Finanstilsynets utlånsforskrift.

Alle utlån, hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vurderes individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter, og en nøktern salgsverdi inkludert salgskostnader. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjementer benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering.

Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til, og omfatter blant annet følgende tapshendelser:

• vesentlige finansielle problemer hos debitor
• betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd

Tapsutsatte engasjementer vurderes fortløpende, og minimum kvartalsvis.

Nedskrivninger på grupper av utlån

Ved vurdering av nedskrivninger på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Haugesund Sparebank benytter i den anledning bankens risikoklassifiseringssystem for inndeling i grupper. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en tapshendelse finner sted til dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet.

Nedskrevet beløp beregnes på grunnlag av underdekning av depotverdier multiplisert med en faktor som gjenspeiler forventet tap innenfor samme risikoklasse. Dette resultatet nåverdiberegnes i forhold til en forventet løpetid og historisk effektiv rente.

Risikoklassifisering

Bankens næringslivs- og privatmarkedsengasjementer inndeles i noteopplysningene i fem risikoklasser etter kundens økonomi og øvrige faktorer. De klassifiserte engasjementene får etter klassifiseringen en risikoklasse fra A til K.

Definisjonen på risikoklassene for næringsliv fremgår i note 2.b.

Risikoklassifiseringen gjennomføres når lånene innvilges, og videre hver måned.  Alle tapsutsatte og misligholdte engasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsnedskrivning. Tapsutregningen blir gjort på bakgrunn av tilbakebetalingsevne, etter en konkret vurdering av eksisterende sikkerhet og rest tilbakebetalingsevne.

Risikoklassifiseringen på innvilgelsestidspunktet er avgjørende for hvordan lånene blir priset, idet god risikoklasse gir lav rente, og dårligere risikoklasse gir høyere rente. Renten vil likevel variere utfra blant annet sikkerheten på det enkelte lån. Næringslivslån prises gjennomgående 1-2 prosentpoeng høyere enn lån til privatmarkedet og det offentlige, slik at merrisikoen for tap i utlånsmassen til næringslivet blir hensyntatt, herunder blir også høyere egenkapitalkrav for slike utlån vektlagt.

Overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement. På overtakelsestidspunktet blir det lagt en takst/ antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen. Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen relateres til engasjementet som eiendelen vedrører og får innvirkning på tap på utlån/ garantier i resultatregnskapet. Gevinst/ tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir også ført mot tap på utlån/ garantier.

Tapsutsatte lån

Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon og/ eller sikkerheter innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt.

Misligholdte engasjementer

Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tilsvarende gjelder også for økonomiske situasjoner som konkurs og gjeldsforhandling. Misligholdte lån blir alltid gjenstand for tapsvurdering. Tapsvurdering foretas i henhold til interne retningslinjer også for tapsutsatte lån, uavhengig av om lånet er misligholdt.

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken, jfr. note 2.c.

Lån med endringsavtale

Bankens portefølje med endringsavtaler er av uvesentlig betydning og av den grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån som ikke er gjenstand for nedskrivning.

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån behandles i henhold til tapsforskriften. Det vil si at rentene på delen som er tapsnedskrevet blir stoppet, mens rentene på resten av engasjementet blir inntektsført med effektiv rentesats. Tapet økes på tidspunktet for bokføringen av tapet, tilsvarende den neddiskonterte verdi av inntektsføring frem til realisasjonstidspunkt.

Friskmelding

Friskmelding av lån med individuell tapsnedskrivning skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og en ny vurdering av kontantstrømmen tilsier at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt.

2.b. Tabeller/Kommentarer utlån og garantier

Overtatte eiendommer

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån.

Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2019

Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2018

Misligholdte (> 90 dager) og tapsutsatte lån

Fordeling av lån på risikoklasser

I % av utlån pr. 31.12.2019 utgjør netto misligholdte utlån over 90 dager 1,4 %, mot. 1,5 % pr. 31.12.2018. Samtidig viser utviklingen i øvrige tapsutsatte utlån en reduksjon fra 0,10 % til 0,05 % av brutto utlån. Bokførte tap på utlån viser en tapsprosent på 0,14 % målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2019, ned fra 0,16 % i 2018.Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 0,20 % i snitt. Gruppenedskrivningene utgjør 22,5 mill kroner pr. 31.12.2018 og er på samme nivå som i 2018. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Verd Boligkreditt AS

I % av utlån pr. 31.12.2019 utgjør netto misligholdte utlån over 90 dager 1,4 %, mot. 1,5 % pr. 31.12.2018. Samtidig viser utviklingen i øvrige tapsutsatte utlån en reduksjon fra 0,10 % til 0,05 % av brutto utlån. Bokførte tap på utlån viser en tapsprosent på 0,14 % målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2019, ned fra 0,16 % i 2018.Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 0,20 % i snitt. Gruppenedskrivningene utgjør 22,5 mill kroner pr. 31.12.2018 og er på samme nivå som i 2018. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Utlån, garantier og trekkrettigheter fordelt etter sektor og næring

Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode

2.c. Tap på utlån og garantier

Kostnadsførte tap på utlån og garantier

Endringer i nedskrivninger på individuelle utlån

Endringer i nedskrivninger på grupper av utlån

Note 3

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning

3.a. Verdsettelse

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

3.b. Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering

Hele beholdningen er i norske kroner og papirene med 0 i risikovekt er garantert av stat eller tilsvarende myndighet. OMF porteføljen er vektet 10 % og 20 % er senior bank papirer. 100 % vekter er papirer utstedt av selskaper vi er aksjeeiere og som tilbyr produkter vi formidler til våre kunder.

Portefølje pengemarkedsfond – obligasjonsfond

Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av pengemarkedsfond utgjør i 2019 1,40 Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2018, hensyntatt kursregulering.

3.c. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper                                                 

Note 4

Aksjer og eierinteresser

4.a. Verdsettelse

Kortsiktige plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler styres som en portefølje og er i bankens regnskap vurdert til laveste verdi av samlet anskaffelseskost og samlet markedsverdi. Ingen del av plasseringene er vurdert å være handelsportefølje.  Papirer som er klassifisert som langsiktige plasseringer er vurdert til anskaffelseskost, og reguleres ikke for fortløpende kursendringer.  Postene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art.

4.b. Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler

Aksjer anleggsmidler (ikke børsnoterte)

Note 5

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

5.a. Verdsettelse

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.  Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid.  Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi.

5.b. Spesifikasjon av postene

Innredning/ oppstartskostnader vedrørende leide lokaler gjelder filial Amanda. Kostnadene behandles ikke som avskrivninger, men som en del av husleiekostnadene.

Posten ”bygninger etc.” består av:

Hovedkontoret, Haraldsgt. 115, nabobygget Haraldsgaten 117 (utleiebygg)

Hovedkontoret har en bokført verdi på ca. 20,6 mill. kroner og et areal på 3.335 m2. Haraldsgaten 117 har en bokført verdi på ca. 8,5 mill kroner og et areal på ca. 370 m^2. Arealene har i 2019 vært utleid i sin helhet. Totale leieinntekter utgjorde i 2019 ca 1.134. og i 2018 ca. 1.018.  Bankens øvrige kontorer drives i leide lokaler, med en total husleie for året på ca. 2.754 (2.902 i 2018).

Note 6

Ansvarlig kapital

6.a. Spesifikasjon av ansvarlig kapital:

Ansvarlig lånekapital/fondsobligasjon

Egenkapitalavstemming

Økningen i sparebankens fond/gavefond er lik resultatet for året etter skatt, med fradrag av uttak/ disponering av midler fra gavefondet til gaveformål, overføringer til utbytte og utjevningsfond 12.534, samt tillegg av estimatavvik vedr. pensjonsforpliktelser, -58, ført direkte mot egenkapitalen i 2019, jf. note 8.c.

Ad. tellende ansvarlig kapital se note kapitaldekning.

6.b. Ansvarlig lånekapital

Bankens ansvarlige lånekapital har prioritet etter all annen gjeld banken har. Bankens ansvarlige lånekapital består av 2 fondsobligasjonslån og ett ansvarlig lån.

Kostnader med den ansvarlige lånekapitalen utgjør for år 2019 11.448 (9.206) og fordeler seg på følgende hovedposter:

Renter: 11.047 (9.127)

Øvrige kostnader til Børs og kontofører/ tillitsmann etc.: 401 (79)

6.c Egenkapitalbevis.

Haugesund Sparebank utstedte egenkapitalbevis første gang i 2016. Det ble utstedt 1.250.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. egenkapitalbevis. I 2019 utstedte banken gjennom en fortrinngsrettsemisjon nye 1.000.000 egenkapitalbevis pålydende kr 100 pr. egenkapitalbevis.  Tegningskurs kr. 105 pr. egenkapitalbevis. Omsetningskurs 31.12.2019: 107,50

Oversikt over de 20 største eiere

* Bømmelfjord AS kontrolleres av Borgny Eidesvik, som er medlem av bankens styre.

** J. Tveit AS kontrolleres av Jone Tveit, som er medlem av bankens styre.

Oversikt over eierbrøk

Resultat og utbytte pr. Egenkapitalbevis

Bankens overskudd etter skatt utgjorde for året 101.637. Egenkapitalbeviseiernes andel utgjorde for 2019 basert på tidsvektet 12,3 % eierandel 12.523.

Eierposter som er eid eller kontrollert av ledelse og tillitsvalgte i banken.

En eierpost er definert som kontrollert av vedkommende når man eier mer enn 50 % i et selskap som eier egenkapitalbevis i banken.

6.d. Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank har hatt krav til ren kjernekapital på 11,5 % fra medio 2016 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1,5 %. Motsyklisk bufferkrav økte ytterligere med 0,50 prosentpoeng fra utgangen av 2017, slik at minimumskravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank nå utgjør 12,0 %. Ved maks motsyklisk buffer, 2,5 % vil kravet øke til 12,5 %. Systemviktige banker (de største bankene i Norge) har ytterligere krav til kapitaldekning 2 % systemrisikobuffer.

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen normalt løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål skal oppfylles med god margin. Våren 2017 meddelte Finanstilsynet sin nye kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, og banken fikk et SREP tillegg på 2,9 %. Dette gjør at banken har et krav til ren kjernekapital på 15,4 % som banken skal oppfylle pr. 31.12. 2019 både på konsolidert og på morbank nivå. Eierandel i Verd boligkreditt ble konsolidert med bankens kapitaldekning fra 1. kvartal 2017. Fra 1. kvartal 2018 har også eierposter på under 10 % i finansielle samarbeidsselskaper blitt konsolidert inn i kapitaldekningen. Dette svekker bankens samlede kapitaldekning, og banken har tatt høyde for dette i sin samlede kapitalplanlegging.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5 % av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån.  Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen, jf. likevel note 6.b. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Note 7

Likviditetsforhold – finansiering

7.a. Likviditetsrisiko

Innskudd fra og gjeld til kunder er medtatt under intervall inntil 1 mnd., med unntak av Fastrenteinnskudd/ innskudd bundet på 31 dager og BSU. 

Likviditetsrisiko

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter

Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 85 % av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 400 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca. 300 mill NOK.

Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.19 en indikator som utgjør 154 %.

Haugesund Sparebank har i 2019 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god kontakt med pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.19, til bokført verdi, netto overført 1.914 mill kroner til selskapet, en økning på ca. 306 mill kroner fra forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på i betydelig grad å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

7.b. Renterisiko

Tidspunkt fram til avtalt/ sannsynlig endring av rentebetingelser

Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en stor grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 20 millioner kroner ved 2 % renteendring. Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

7.c. Valutarisiko: Se note 1.a.

7.d. Gjeld

Obligasjonsgjeld etc.

Gjeld til kredittinstitusjoner og kunder

Note 8

Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte

8.a. Lån til og sikkerhetstillelse, ytelser tillitsvalgte og revisor

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2019 utgjort et snitt på 1,50 %, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Ved utgangen av 2019 hadde banken 73 ansatte, hvorav 16 på deltid.  Dette utgjør til sammen 68,95 årsverk, en økning på på ca 0,7 årsverk siden forrige årsskifte.

8.b. Lån til og sikkerhetsstillelser. Ytelser til ledende ansatte,

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 8.c. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42 % av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år.

Om økte pensjonskostnader for banken i denne forbindelse, se tabell lønn etc. i denne note.

Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.

8.c. Pensjonsforpliktelser

I 2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte og ektefellepensjon for tidligere leder av banken. Banken har pr. 31.12.2019 3 gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7 % for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1 % mellom 7,1G og 12 G. I tillegg har banken en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kom spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen.  Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Banken er med i AFP ordningen for bank og finans. Dette er en livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Ordningen skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet.

Aktuariell gevinst oppstått gjennom året er ført mot egenkapitalen.

Note 9

Diverse andre tilleggsopplysninger

9.a. Skatt

Skattekostnaden består av:

BETALBAR  SKATT

fra skattepliktig netto inntekt som beregnes ved ligningen hvert år,

samt UTSATT SKATT som knytter seg til periodisering av skatt på de inntekts- og kostnadspostene hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige.

UTSATT SKATTEFORDEL

kan bare oppføres som eiendel i balansen dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at banken i et fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. For tiden er banken i en situasjon som gir netto utsatt skatteforpliktelse.

RESULTATFORSKJELLER

Alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat deles i:

Permanente resultatforskjeller:

• Ikke fradragsberettigede kostnader (representasjon, gaver etc.)
• Skattefrie inntekter

Midlertidige resultatforskjeller:

Forskjeller mellom regnskaps- og skattemessig periodisering. Skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

SKATTER

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag.

Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret.  Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til:

9.b. Annen gjeld/ andre eiendeler

Posten annen gjeld består av:

Andre eiendeler består av:

Diverse avregningskontoer, mindre utlegg og beholdninger: 719

9.c. Sikringsfondsavgift – Garanti for innskudd

BANKENES SIKRINGSFOND

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond.

Fondet pliktet for 2018 å dekke tap inntil 2 mill kr. som en innskyter har på innskudd i en sparebank, etter at egenkapitalen i sparebanken eventuelt er brukt opp. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner.

Innbetaling til Sikringsfondet er fra og med 1997 blitt beregnet med 0,1 % av kundeinnskudd og 0,05 % av beregningsgrunnlaget ved kapitaldekningsberegningen, men med fradrag for kjernekapital utover 8 %. Sikringsfondsavgiften inngår regnskapsmessig i bankens rentekostnader. Avgiften ble fram til og med 2012 bare innkrevd i den grad fondet ikke har vært stort nok i henhold til tidligere vedtatte krav til størrelse. Fra og med 2013 blir avgiften innkrevd med full avgift hvert år uavhengig av størrelse på fondet. I 2019 har avgiften utgjort 6.510, mens avgiften for 2018 utgjorde 5.052.

Nytt fra 1.12019 er dekning av innskudd etter livshendelser(arv, skilsmisse, salg av hus) utover de 2 millioner som allerede er dekket av tidliegere regelverk.EU tilpasninger ser ut til å medføre at det maksimale beløp som fondet kan dekke vil bli redusert, kanskje ned til 100.000 Euro i løpet av noen år. Sikringsfondet vil dessuten i den forbindelse også bli delt i to fond, Innskuddsgarantifond og Krisetiltaksfond.

9.d. Forpliktelser og betingede forpliktelser                                                

Vedrørende garantier, se også note 2.

Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantert av andre finansinstitusjoner.

Bokført verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende

9.e. Forvaltnings- og administrasjonstjenester

Haugesund Sparebank er bank for Tysvær og Sveio kommune, og står for diverse tjenester for disse kommunene.

9.f. Andre driftsinntekter, spesifikasjon

9.g. Andre driftskostnader, spesifikasjon

9.h. Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter

 9.i. Sosiale og administrasjonskostnader, spesifikasjon av vesentlige poster

Sosiale kostnader

Administrasjonskostnader

Note 11

11. Nøkkeltall

(beløp i hele 1.000 kroner)

Note 12

Offentliggjøring av annen informasjon i henhold til kapitalkravsforskriften

I henhold til forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker m.v. (kapitalkravsforskriften) § 45-1 skal banken offentliggjøre utvidet informasjon rundt risikostyring og kapitaldekning minst en gang årlig. Informasjonen kan gis i bankens årsrapport, eller som et eget dokument som offentliggjøres på internett samtidig med årsrapporten. Banken har valgt å offentliggjøre informasjonen i et eget dokument benevnt Pilar III.  I en viss grad er det sammenfallende informasjon som i notene, og der det er funnet hensiktsmessig er det henvist til gjeldende note.

Note 10

Note 10: Overgangsnote IFRS

10.a. Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

• Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
• Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
• Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsføres som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdivurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen. 

10.b. Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c. Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

10.d. Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

I tillegg til egenkapitalen ovenfor vil bankens fondsobligasjonskapital på kr 115 millioner bli klassifisert som egenkapital fom. 01.01.20 etter IFRS sitt regelverk. Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også postteres mot egenkapitalen.

Rentene er skattemessig fradragsberettiget. Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. Vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor ikke ta med den i egenkapitalnoten pr 01.01.20.

Note 1

Generelle regnskapsprinsipper

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39.

Forskriften om årsregnskap for banker er endret vedrørende føring av pensjonskostnader og forpliktelser, men pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser innregnes i samsvar med IAS 19. IAS 19 tillater ikke korridormetoden brukt for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. Aktuarielle gevinster og tap bokføres direkte mot egenkapitalen i den perioden de oppstår. For øvrig er hoveddelen av bankens pensjonskostnader basert på innskuddspensjon, jf. note 8 og nedenfor.

Banken gikk i 2016 over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for alle ansatte som hadde ytelsespensjon, med unntak av noen få langtidssykemeldte som fortsatt har ytelsespensjon. Dette medførte tilbakeføring og inntektsføring av tidligere påløpte pensjonsforpliktelser i 2016, mens aktuarielle tap ble ført mot bankens egenkapital.

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi.

Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet.

1.a. Valuta – valutaomregningsregler – valutarisiko

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

1.b. Finansielle instrumenter – finansielle derivater – rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje

Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater.

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter.  Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold:

intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet) posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2019 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter følger IFRS 7, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og årsregnskapsforskriften. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt 14,5 måneder. Volumene er dessuten små, ca. 359 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi.

1.c. Periodisering – Inntektsføring/ kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år dette mottas.

Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2019 og 31.12.2019 kr. 0.

1.d. Leasing- / factoringavtaler

Banken har i 2019 hatt to leasing avtaler. Avtalene omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere samt mobiltelefoner og løper med en årlig leie på 556, mot 419 i 2018.

1.e. Sikring

Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån.

Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen.

Note 10

Note 10: Overgangsnote IFRS

10.a. Endringer i regnskapsprinsipper

En overgang til IFRS fra 1.1.2020 vil innebære visse endringer i bankens regnskapsrapportering. De regnskapsmessige konsekvensene av prinsippendringene omtales i note 10 b til 10d. Det følgende er en beskrivelse av temaer som medfører en konsekvens for bankens regnskap og rapportering som følge av overgang til IFRS:

Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:

For finansielle eiendeler skilles det mellom:

• Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
• Derivater
• Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).

Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier

• Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
• Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
• Amortisert Kost.

Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:

• Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
• Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
• Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.

Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:

Gjeldsinstrumenter:

Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.

Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:

Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 4,3 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.

Rentebærende verdipapirer:

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater:

Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsføres som renteinntekt eller rentekostnad.

Egenkapitalinstrumenter:

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdivurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).

Tapsavsetninger:

Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.

Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.

Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.

DVS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.

Nedskrivningsmodellen:

Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av Evry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.

Trinn 1:

Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Trinn 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.

Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):

Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.

Leieavtaler:

Prinsippet om IFRS 16 omhandler at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres og avskrives over levetiden. Leieavtaler under 5.000 USD eller kortere enn 12 måneder kan fritas. Banken vil benytte seg av adgangen til å implementere IFRS 16 først per 1.1.2021. Det forventes ingen vesentlige konsekvenser for bankens regnskap å innføre IFRS 16.

Nøkkeltall:

Banken vil fra og med kvartalsrapporteringen Q1 2020 beskrive hva som inngår i de respektive nøkkeltall som brukes i forbindelse med rapporteringen. 

10.b. Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler

Balanseeffekt av endring i klassifisering av finansielle eiendeler ved overgang til IFRS 9:

Endring kapitaldekning

Økningen i egenkapitalen vil medføre at tellende rene kjernekapital øker ved beregning av bankens kapitaldekning. Gitt alt annet likt vil en overgang til IFRS, som følge av endrede verdsettelsesmodeller medføre at bankens rene kjernekapital øker med ca. 0,52 prosentpoeng. Kjernekapital og ansvarlig kapital vil øke tilsvarende.

10.c. Fordeling av tapsavsetning pr trinn

Fordeling av tapsavsetning pr. trinn pr 01.01.20 ved overgang til IFRS9:

10.d. Effekt av overgang til IFRS på egenkapital

Som en følge av endrede verdsettelsesprinsipper etter IFRS, blir det foretatt ny verdsettelse av bankens eiendeler, og effekten av verdiendringene er bokført mot egenkapitalen pr 01.01.2020 (netto etter skatt). Den økte egenkapitalen vil bli fordelt mellom sparebankens fond og egenkapitalbeviseiernes utjevningsfond etter eierbrøk.

I tillegg til egenkapitalen ovenfor vil bankens fondsobligasjonskapital på kr 115 millioner bli klassifisert som egenkapital fom. 01.01.20 etter IFRS sitt regelverk. Renter knyttet til fondsobligasjonskapitalen skal også postteres mot egenkapitalen.

Rentene er skattemessig fradragsberettiget. Fondsobligasjonskapitalen på kr 115 mill. Vil ikke bli medregnet i bankens nøkkeltall, og banken velger derfor ikke ta med den i egenkapitalnoten pr 01.01.20.

Note 2

Utlån, garantier og overtatte eiendeler

2.a. Verdsettelse – beskrivelse – definisjoner

Innledning

Utlånsforskriften, forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, omhandler regler for regnskapsføring og verdsettelse av utlån, og er tilpasset kravene i internasjonale regnskapsstandarder (IAS).

Hovedprinsipper for måling av utlån og garantier

Etter utlånsforskriften skal utlån ved etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter som banken har. Etableringsgebyrer kommer til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Gebyrer, provisjoner o.l., som belastes kunden ved låneopptak, kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative kostnader som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. I Haugesund Sparebank forutsettes gebyrene ikke å overstige de direkte administrative kostnadene.

Utlån skal ved etterfølgende måling vurderes til amortisert kost. Med amortisert kost menes balanseført verdi ved første gangs måling, justert for mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuell nedskrivning for tap.

Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Usikkerhet om fremtidige hendelser skal ikke avspeiles i form av ekstra nedskrivninger, men må hensyntas ved vurderinger om banken har en tilstrekkelig høy egenkapital. Verdifallet må være forårsaket av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs måling av utlånet, og tapshendelsen må ha innvirkning på estimering av utlånets fremtidige kontantstrømmer.

Det skal foretas nedskrivning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt nedskrivning, skal balanseføres som en eiendel når det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Etter at banken har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i henhold til bestemmelsene om utlån.

Renteinntekter på nedskrevne utlån skal resultatføres ved anvendelse av effektiv rentemetode.

Retningslinjer

Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med Finanstilsynets utlånsforskrift.

Alle utlån, hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vurderes individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter, og en nøktern salgsverdi inkludert salgskostnader. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjementer benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering.

Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til, og omfatter blant annet følgende tapshendelser:

• vesentlige finansielle problemer hos debitor
• betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd

Tapsutsatte engasjementer vurderes fortløpende, og minimum kvartalsvis.

Nedskrivninger på grupper av utlån

Ved vurdering av nedskrivninger på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Haugesund Sparebank benytter i den anledning bankens risikoklassifiseringssystem for inndeling i grupper. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en tapshendelse finner sted til dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet.

Nedskrevet beløp beregnes på grunnlag av underdekning av depotverdier multiplisert med en faktor som gjenspeiler forventet tap innenfor samme risikoklasse. Dette resultatet nåverdiberegnes i forhold til en forventet løpetid og historisk effektiv rente.

Risikoklassifisering

Bankens næringslivs- og privatmarkedsengasjementer inndeles i noteopplysningene i fem risikoklasser etter kundens økonomi og øvrige faktorer. De klassifiserte engasjementene får etter klassifiseringen en risikoklasse fra A til K.

Definisjonen på risikoklassene for næringsliv fremgår i note 2.b.

Risikoklassifiseringen gjennomføres når lånene innvilges, og videre hver måned.  Alle tapsutsatte og misligholdte engasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsnedskrivning. Tapsutregningen blir gjort på bakgrunn av tilbakebetalingsevne, etter en konkret vurdering av eksisterende sikkerhet og rest tilbakebetalingsevne.

Risikoklassifiseringen på innvilgelsestidspunktet er avgjørende for hvordan lånene blir priset, idet god risikoklasse gir lav rente, og dårligere risikoklasse gir høyere rente. Renten vil likevel variere utfra blant annet sikkerheten på det enkelte lån. Næringslivslån prises gjennomgående 1-2 prosentpoeng høyere enn lån til privatmarkedet og det offentlige, slik at merrisikoen for tap i utlånsmassen til næringslivet blir hensyntatt, herunder blir også høyere egenkapitalkrav for slike utlån vektlagt.

Overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler er eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement. På overtakelsestidspunktet blir det lagt en takst/ antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen. Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen relateres til engasjementet som eiendelen vedrører og får innvirkning på tap på utlån/ garantier i resultatregnskapet. Gevinst/ tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir også ført mot tap på utlån/ garantier.

Tapsutsatte lån

Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon og/ eller sikkerheter innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt.

Misligholdte engasjementer

Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Tilsvarende gjelder også for økonomiske situasjoner som konkurs og gjeldsforhandling. Misligholdte lån blir alltid gjenstand for tapsvurdering. Tapsvurdering foretas i henhold til interne retningslinjer også for tapsutsatte lån, uavhengig av om lånet er misligholdt.

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken, jfr. note 2.c.

Lån med endringsavtale

Bankens portefølje med endringsavtaler er av uvesentlig betydning og av den grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån som ikke er gjenstand for nedskrivning.

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån

Inntektsføring av renter på tapsutsatte lån behandles i henhold til tapsforskriften. Det vil si at rentene på delen som er tapsnedskrevet blir stoppet, mens rentene på resten av engasjementet blir inntektsført med effektiv rentesats. Tapet økes på tidspunktet for bokføringen av tapet, tilsvarende den neddiskonterte verdi av inntektsføring frem til realisasjonstidspunkt.

Friskmelding

Friskmelding av lån med individuell tapsnedskrivning skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og en ny vurdering av kontantstrømmen tilsier at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt.

2.b. Tabeller/Kommentarer utlån og garantier

Overtatte eiendommer

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån.

Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2019

Aldersfordeling på utlån som er forfalt 2018

Misligholdte (> 90 dager) og tapsutsatte lån

Fordeling av lån på risikoklasser

I % av utlån pr. 31.12.2019 utgjør netto misligholdte utlån over 90 dager 1,4 %, mot. 1,5 % pr. 31.12.2018. Samtidig viser utviklingen i øvrige tapsutsatte utlån en reduksjon fra 0,10 % til 0,05 % av brutto utlån. Bokførte tap på utlån viser en tapsprosent på 0,14 % målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2019, ned fra 0,16 % i 2018.Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 0,20 % i snitt. Gruppenedskrivningene utgjør 22,5 mill kroner pr. 31.12.2018 og er på samme nivå som i 2018. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Verd Boligkreditt AS

I % av utlån pr. 31.12.2019 utgjør netto misligholdte utlån over 90 dager 1,4 %, mot. 1,5 % pr. 31.12.2018. Samtidig viser utviklingen i øvrige tapsutsatte utlån en reduksjon fra 0,10 % til 0,05 % av brutto utlån. Bokførte tap på utlån viser en tapsprosent på 0,14 % målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2019, ned fra 0,16 % i 2018.Banken legger til grunn at tapene pr. år i neste 4 års langtidsbudsjett ikke skal utgjøre mer enn 0,20 % i snitt. Gruppenedskrivningene utgjør 22,5 mill kroner pr. 31.12.2018 og er på samme nivå som i 2018. Det vises ellers til tabelloversiktene ovenfor.

Pant i bolig er bankens viktigste sikkerhet, og sikkerhetene oppdateres i forbindelse med nye lånesaker eller engasjementsoppfølging. Andre viktige sikkerheter er realkausjoner, registrerbart løsøre, driftstilbehør og varelager. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning av fortsatt drift.

Utlån, garantier og trekkrettigheter fordelt etter sektor og næring

Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode

2.c. Tap på utlån og garantier

Kostnadsførte tap på utlån og garantier

Endringer i nedskrivninger på individuelle utlån

Endringer i nedskrivninger på grupper av utlån

Note 3

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning

3.a. Verdsettelse

Beholdningen består kun av ordinære kortsiktige omløpsobligasjoner, ingen handelsportefølje og ingen ”holde til forfall” obligasjoner. Beholdningen styres som en portefølje, og er samlet vurdert til det laveste av beholdningens anskaffelseskost og virkelige verdi.

3.b. Portefølje obligasjoner og OMF fordelt etter risikovekt og andel børsnotering

Hele beholdningen er i norske kroner og papirene med 0 i risikovekt er garantert av stat eller tilsvarende myndighet. OMF porteføljen er vektet 10 % og 20 % er senior bank papirer. 100 % vekter er papirer utstedt av selskaper vi er aksjeeiere og som tilbyr produkter vi formidler til våre kunder.

Portefølje pengemarkedsfond – obligasjonsfond

Gjennomsnittlig effektiv rente for beholdningen av pengemarkedsfond utgjør i 2019 1,40 Avkastningen er beregnet som et vektet gjennomsnitt for avkastningen på de enkelte papirene gjennom året 2018, hensyntatt kursregulering.

3.c. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper                                                 

Note 4

Aksjer og eierinteresser

4.a. Verdsettelse

Kortsiktige plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler styres som en portefølje og er i bankens regnskap vurdert til laveste verdi av samlet anskaffelseskost og samlet markedsverdi. Ingen del av plasseringene er vurdert å være handelsportefølje.  Papirer som er klassifisert som langsiktige plasseringer er vurdert til anskaffelseskost, og reguleres ikke for fortløpende kursendringer.  Postene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art.

4.b. Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler

Aksjer anleggsmidler (ikke børsnoterte)

Note 5

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

5.a. Verdsettelse

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.  Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid.  Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi.

5.b. Spesifikasjon av postene

Innredning/ oppstartskostnader vedrørende leide lokaler gjelder filial Amanda. Kostnadene behandles ikke som avskrivninger, men som en del av husleiekostnadene.

Posten ”bygninger etc.” består av:

Hovedkontoret, Haraldsgt. 115, nabobygget Haraldsgaten 117 (utleiebygg)

Hovedkontoret har en bokført verdi på ca. 20,6 mill. kroner og et areal på 3.335 m2. Haraldsgaten 117 har en bokført verdi på ca. 8,5 mill kroner og et areal på ca. 370 m^2. Arealene har i 2019 vært utleid i sin helhet. Totale leieinntekter utgjorde i 2019 ca 1.134. og i 2018 ca. 1.018.  Bankens øvrige kontorer drives i leide lokaler, med en total husleie for året på ca. 2.754 (2.902 i 2018).

Note 6

Ansvarlig kapital

6.a. Spesifikasjon av ansvarlig kapital:

Ansvarlig lånekapital/fondsobligasjon

Egenkapitalavstemming

Økningen i sparebankens fond/gavefond er lik resultatet for året etter skatt, med fradrag av uttak/ disponering av midler fra gavefondet til gaveformål, overføringer til utbytte og utjevningsfond 12.534, samt tillegg av estimatavvik vedr. pensjonsforpliktelser, -58, ført direkte mot egenkapitalen i 2019, jf. note 8.c.

Ad. tellende ansvarlig kapital se note kapitaldekning.

6.b. Ansvarlig lånekapital

Bankens ansvarlige lånekapital har prioritet etter all annen gjeld banken har. Bankens ansvarlige lånekapital består av 2 fondsobligasjonslån og ett ansvarlig lån.

Kostnader med den ansvarlige lånekapitalen utgjør for år 2019 11.448 (9.206) og fordeler seg på følgende hovedposter:

Renter: 11.047 (9.127)

Øvrige kostnader til Børs og kontofører/ tillitsmann etc.: 401 (79)

6.c Egenkapitalbevis.

Haugesund Sparebank utstedte egenkapitalbevis første gang i 2016. Det ble utstedt 1.250.000 egenkapitalbevis pålydende kr. 100 pr. egenkapitalbevis. I 2019 utstedte banken gjennom en fortrinngsrettsemisjon nye 1.000.000 egenkapitalbevis pålydende kr 100 pr. egenkapitalbevis.  Tegningskurs kr. 105 pr. egenkapitalbevis. Omsetningskurs 31.12.2019: 107,50

Oversikt over de 20 største eiere

* Bømmelfjord AS kontrolleres av Borgny Eidesvik, som er medlem av bankens styre.

** J. Tveit AS kontrolleres av Jone Tveit, som er medlem av bankens styre.

Oversikt over eierbrøk

Resultat og utbytte pr. Egenkapitalbevis

Bankens overskudd etter skatt utgjorde for året 101.637. Egenkapitalbeviseiernes andel utgjorde for 2019 basert på tidsvektet 12,3 % eierandel 12.523.

Eierposter som er eid eller kontrollert av ledelse og tillitsvalgte i banken.

En eierpost er definert som kontrollert av vedkommende når man eier mer enn 50 % i et selskap som eier egenkapitalbevis i banken.

6.d. Kapitaldekning

Det absolutte lovkrav til ansvarlig kapital er fortsatt at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det gjennom CRD IV innført nye krav til ren kjernekapital basert på tilleggskrav som medfører at sparebanker som Haugesund Sparebank har hatt krav til ren kjernekapital på 11,5 % fra medio 2016 ved innføring av motsyklisk bufferkrav på 1,5 %. Motsyklisk bufferkrav økte ytterligere med 0,50 prosentpoeng fra utgangen av 2017, slik at minimumskravene til ren kjernekapital for Haugesund Sparebank nå utgjør 12,0 %. Ved maks motsyklisk buffer, 2,5 % vil kravet øke til 12,5 %. Systemviktige banker (de største bankene i Norge) har ytterligere krav til kapitaldekning 2 % systemrisikobuffer.

Som ledd i oppfølgingen av bankens ICAAP kan Finanstilsynet fastsette høyere krav til bankens kapitaldekning enn det som bankene selv vurderer som et forsvarlig nivå. I bankens planer legges det til grunn at kapitaldekningen normalt løpende skal økes, og at alle bankens kapitalmål skal oppfylles med god margin. Våren 2017 meddelte Finanstilsynet sin nye kapitalforventning til Haugesund Sparebank basert på de nye reglene, og banken fikk et SREP tillegg på 2,9 %. Dette gjør at banken har et krav til ren kjernekapital på 15,4 % som banken skal oppfylle pr. 31.12. 2019 både på konsolidert og på morbank nivå. Eierandel i Verd boligkreditt ble konsolidert med bankens kapitaldekning fra 1. kvartal 2017. Fra 1. kvartal 2018 har også eierposter på under 10 % i finansielle samarbeidsselskaper blitt konsolidert inn i kapitaldekningen. Dette svekker bankens samlede kapitaldekning, og banken har tatt høyde for dette i sin samlede kapitalplanlegging.

Beregningsgrunnlaget vil si eiendelene i balansen samt forpliktelser utenom balansen, redusert med fastsatte prosenter ut fra definert risiko knyttet til den enkelte type eiendel eller forpliktelse.

Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av bankens fond (ren kjernekapital) og fondsobligasjonslån. 1,5 % av kravet til total kjernekapital kan bestå av fondsobligasjonslån.  Tilleggskapitalen består av ansvarlig lån og eventuell del av fondsobligasjonslån som overstiger grensene for tellende andel av total kjernekapital. I Haugesund Sparebank inngår for tiden begge fondsobligasjonslånene fullt ut i kjernekapitalen, jf. likevel note 6.b. Etter kapitaldekningsreglene er tilleggskapitalen begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen.

Note 7

Likviditetsforhold – finansiering

7.a. Likviditetsrisiko

Innskudd fra og gjeld til kunder er medtatt under intervall inntil 1 mnd., med unntak av Fastrenteinnskudd/ innskudd bundet på 31 dager og BSU. 

Likviditetsrisiko

Banken har en likviditetsrisiko ved at utlånene er forholdsvis langsiktige, mens innskuddene stort sett kan disponeres på relativ kort varsel. Denne risikoen har banken søkt dekket inn på særlig to måter

Etablering av lånerammer i norske finansinstitusjoner, samt flere konkrete policykrav på likviditetsområdet, blant annet at bankens kundeinnskudd skal utgjøre minst 85 % av netto utlån. Normalt ligger innskuddsdekningen betydelig høyere. Banken har ubenyttede kommiterte trekkrettigheter i andre finansinstitusjoner på 400 mill NOK og ubenyttede lånerettigheter i Norges Bank på ca. 300 mill NOK.

Bankens likviditetsindikatorer har gjennom året vært på høyde med Finanstilsynets referansebanker. Banken har også gjort flere tilpasninger rettet inn mot den kortsiktige likviditetsrisiko slik LCR beskriver den, og har pr. 31.12.19 en indikator som utgjør 154 %.

Haugesund Sparebank har i 2019 jevnt over ligget godt innenfor egne definerte likviditetsrammer. Banken har lav grad av finansiering i obligasjonsmarkedet, men opplever god tillit og har god kontakt med pengemarkedet. Bankens likviditetssituasjon må kunne karakteriseres som god.

Banken er medeier i Verd Boligkreditt AS og har pr. 31.12.19, til bokført verdi, netto overført 1.914 mill kroner til selskapet, en økning på ca. 306 mill kroner fra forrige årsskiftet. Banken legger til grunn at banken normalt skal ha klargjort en portefølje på 200 mill kroner som på kort varsel kan overføres til Verd Boligkreditt AS. Dette er med på i betydelig grad å redusere bankens likviditetsrisiko, selv om banken som medeier også har et ansvar for fundingen av Verd Boligkreditt AS. Denne risikoen vurderes normalt som liten, idet finansieringen i Verd Boligkreditt AS i hovedsak er langsiktig, refinansieringen foretas normalt i god tid, obligasjonene med fortrinnsrett kan forlenges inntil ett år, og tilgangen på funding er utfra risiko betydelig enklere for boligkredittforetak. Bankens relative andel av utlån og funding i Verd Boligkreditt AS inngår også i bankens beregning av likviditetsindikatorer.

7.b. Renterisiko

Tidspunkt fram til avtalt/ sannsynlig endring av rentebetingelser

Renterisiko oppstår dersom endringer av rentene i markedet av forskjellige årsaker ikke kan gjennomføres parallelt for alle bankens rentebærende balanseposter. Bankens rentefølsomhet fremgår i en stor grad av oversikten ovenfor. I all hovedsak faller intervallene i praksis godt sammen, idet rentene på innskudd og utlån stort sett kan tilpasses justert samtidig. I den grad det ikke er samsvar i rentebindingstid mellom intervallene på aktivaside og passivaside, er ikke avstanden i rentebindingstid stor. Styret har gjennom året hatt maksimumsrammer for renterisiko på bankens balanse på 20 millioner kroner ved 2 % renteendring. Banken har gjennom hele året ligget godt innenfor rammen.

7.c. Valutarisiko: Se note 1.a.

7.d. Gjeld

Obligasjonsgjeld etc.

Gjeld til kredittinstitusjoner og kunder

Note 8

Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte

8.a. Lån til og sikkerhetstillelse, ytelser tillitsvalgte og revisor

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2019 utgjort et snitt på 1,50 %, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Ved utgangen av 2019 hadde banken 73 ansatte, hvorav 16 på deltid.  Dette utgjør til sammen 68,95 årsverk, en økning på på ca 0,7 årsverk siden forrige årsskifte.

8.b. Lån til og sikkerhetsstillelser. Ytelser til ledende ansatte,

Aldersgrense for adm. banksjef er som for andre ansatte. Adm. banksjef er medlem i bankens ordinære pensjonsordning for alle ansatte, jf. note 8.c. I tillegg er det avtalt rett til førtidspensjonering fra fylte 62 år. Det er inngått en usikret pensjonsavtale med 42 % av bruttolønn i løpende innskudd til denne pensjonsavtalen, frem til 62 år.

Om økte pensjonskostnader for banken i denne forbindelse, se tabell lønn etc. i denne note.

Det er ikke knyttet betingelser om kompensasjon ved eventuell fratreden for styrets leder.

8.c. Pensjonsforpliktelser

I 2016 ble ytelsesordningen som alternativ avskaffet i banken, og banken gikk over til en full innskuddsbasert pensjonsordning for alle med unntak av langtidssykemeldte og ektefellepensjon for tidligere leder av banken. Banken har pr. 31.12.2019 3 gjenværende medlemmer i ytelsesordningen. Banken har valgt de høyeste innskuddssatsene som nå er tillatt i innskuddspensjonsordningen, 7 % for inntekt mellom 0 G og 7,1G og 25,1 % mellom 7,1G og 12 G. I tillegg har banken en tilleggs kompensasjon som pensjon over drift for ansatte som kom spesielt ugunstig ut ved overgangen til innskuddspensjon.

Innskuddspensjonen blir kostnadsført løpende i takt med innbetalingene til ordningen.  Den resterende ytelsesbaserte ordningen har banken gjennom DNB. Kostnadene vedrørende denne blir årlig aktuarberegnet.

Banken er med i AFP ordningen for bank og finans. Dette er en livsvarig ytelsesbasert AFP ordning. Ordningen skal i utgangspunktet regnskapsføres på lik linje med andre ytelsesbaserte ordninger. Per i dag er det imidlertid ikke mulig å måle og fordele pensjonskostnader, pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i ordningen. Det følger av IAS 19 at ordningen da skal regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at premiebetalinger kostnadsføres i den periode de påløper og at det ikke foretas ytterligere avsetninger for AFP, utover for de ansatte som allerede er begynt å ta ut AFP etter gammel ordning. Den gamle AFP ordningen ble faset ut etter hvert som de ansatte som var i ordningen fylte 67 år, og er avviklet.

Aktuariell gevinst oppstått gjennom året er ført mot egenkapitalen.

Note 9

Diverse andre tilleggsopplysninger

9.a. Skatt

Skattekostnaden består av:

BETALBAR  SKATT

fra skattepliktig netto inntekt som beregnes ved ligningen hvert år,

samt UTSATT SKATT som knytter seg til periodisering av skatt på de inntekts- og kostnadspostene hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige.

UTSATT SKATTEFORDEL

kan bare oppføres som eiendel i balansen dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at banken i et fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. For tiden er banken i en situasjon som gir netto utsatt skatteforpliktelse.

RESULTATFORSKJELLER

Alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat deles i:

Permanente resultatforskjeller:

• Ikke fradragsberettigede kostnader (representasjon, gaver etc.)
• Skattefrie inntekter

Midlertidige resultatforskjeller:

Forskjeller mellom regnskaps- og skattemessig periodisering. Skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

SKATTER

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag.